I BADET: Jens Haugfos og Gert Nygårdhaug holdt bokbad i Sekkefabrikken.
Forfatter med skrivevegring
Det tok mange bøker før Gert Nygårdshaug turte å kalle seg forfatter, og han liker slett ikke å skrive.
MÅ HA NOE Å FORTELLE: - Jeg klarer ikke skrive bøker hvis jeg ikke har noe utenfor min egen privatsfære å berette. Vi har en klode som holder på å krepere, og da er dette vår kamp, ikke "min kamp", sier Gert Nygårdshaug med klare finter til egne kolleger.
VIRKELIGHETEN ER VERRE: - Selv om Mengele Zoo er ganske brutal, så er virkeligheten mye verre, og ødeleggelsene i Amazonas er verre i dag enn da jeg var der, sier Gert Nygårdshaug.
Sist søndag stilte han i bokbad i Sekkefabrikken sammen med "bademester" Jens Haugfos fra Drammen Antikvariat.
Vil heller jobbe i hagen
- Jeg hater å skrive, sier Nygårdshaug bestemt.
- Og det kommer fra en som har skrevet 33 bøker, undrer Haugfos.
- Jeg synes det er moro å reise rundt på steder som Brasil, Amazonas, Egypt og lignende. Det å få oppleve fremmede kulturer, lukter og smaker og treffe spennende mennesker, det er det som er moro med å være forfatter. Plutselig har jeg en spennende historie i hodet mitt, men den må jo skrives ut, og det er et ork, forklarer Nygårdshaug, som heller vil jobbe i hagen enn å sitte og skrive ned en historie han egentlig er ferdig med.
Jeg skjønner ham godt. Det er sikkert flere som har det sånn, men som aldri greier å få de spennende historiene ned på papiret. Nygårdshaug skal vite at vi, leserne, vet å sette pris på at han kan løsrive seg fra hagen lenge nok til å få historiene nedtegnet.
Debuterte med dikt
Nygårdshaug vokste opp på Tynset. En dag det var 40 kuldegrader leste han diktsamlingen "Sirkusplakater" i ren kjedsomhet.
- Jeg skjønte ikke noe, det var ikke verken rim eller noen ting. Jeg fant ut at det skulle jeg sannelig prøve, så jeg satte meg ned og skrev en 40-50 dikt, forteller han.
I 1966 debuterte han med diktsamlingen "Impulser", og i ettertid har han gitt ut enda fem diktsamlinger. Han har også utgitt to novellesamlinger og flere barnebøker og romaner, men er antagelig mest kjent for de ti krimbøkene i Fredrik Drum-serien og romantrilogien som innledes med Mengele Zoo.
Men det tok lang tid før han turte å kalle seg forfatter, og han skjønner ikke at noen kan kalle seg det etter bare å ha utgitt en bok.
Tiden er viktig
Tiden spiller en stor rolle i Drum-serien som i mange av Nygårdshaugs bøker.
- Jeg bestemte meg allerede i 1985, i forbindelse med den første boka (Honningkrukken), at det skulle være en serie på ti bind. De som tar seg bryet med å lese alle bøkene i rekkefølge får en bonus, en ekstra historie som ligger utenpå historiene i bøkene. De ti bøkene utgjør til slutt en sirkel som sluttes, og bok nummer en kunne godt være nummer ti og omvendt, sier Nygårdshaug og avviser bestemt at det blir flere bøker om Fredric Drum.
I den siste boka, Klokkemakeren fra 2009, er også tiden et viktig element. Etter en episode i boka der en landsbykirke forsvinner og etterlater et bunnløst hull, begynner tiden å gå veldig forskjellig for folk.
- Den boka var det moro å skrive. Det å skulle forklare de mange uforklarlige paradoksene, humrer Nygårdshaug.
Virkeligheten er verre
Som guttunge hadde han lyst til å se og oppleve Amazonas, og i årene rundt 1990 tok han flere lengre turer til området.
- Alt jeg opplevde og så av ødeleggelser der måtte resultere i bøker, sier han og henviser til trilogien med indianeren Mino som hovedperson. Mino danner etter hvert Mariposa-gruppen som framstår som en terrororganisasjon ved å likvidere ledere for selskaper som står bak ødeleggelser av verdens regnskogområder.
- Kan terrorisme forsvares om saken er god nok, spør Haugfos.
- Nei, svarer Nygårdshaug kontant. Han legger til at selv om Mengele Zoo er ganske brutal, så er virkeligheten mye verre, og ødeleggelsene i Amazonas er verre i dag enn da han var der.
