"SINATRA" ELLIS: : Korrekt antrukket og med sigaretten nonchalant i venstre hånd.
"Frankie boy" i Holmsbu
Elvis-kopier er vi vel vant til her i Hurum, men Sinatra-imitatorer legger sjeldnere veien forbi.
FREMMEDE I NATTEN: : Minimalt dansegulv, men folk svinger med til tonene av "Strangers in the night".
STOR STEMNING: : Langbordet foran scenen har stor sans for Sinatra, og er helt med i Ellis´ tolkninger.
Så måtte Roger Olsen på Privaten også til Spania for å hyre inn skotske Paul “Sinatra” Ellis.
Han begynte sin profesjonelle sangkarriere for 20 år siden på forskjellige jazzklubber i Edinburgh, og finpusset sine Sinatra-tolkninger over hele Europa og på Bermuda. I dag bor han i Spania.
Korrekt antrukket
- Sinatra er det ikke, men han er slett ikke verst, sier en gjest som er atskillig mer bevandret i Frankie Boys musikk enn meg, og som har flere plater med originalen hjemme.
Da hører jeg på ekspertisen. Ellis er ikke Sinatra, men han er god. Og for mine ører er han mer enn god nok.
Han stiller korrekt antrukket i svart smoking med lakksko, og rødt tørkle i brystlommen. Og med en tent sigarett nonchalant i venstre hånd. Riktignok med alkoholfritt i glasset, men vi skal ikke forlange at han tar etter alle de dårlige vanene til sitt forbilde.
Til hans fordel skal det sies at han ikke har henvendt seg til skalpellsvingere eller botox-pushere for å ligne originalen.
God kontakt
Det er ikke direkte trengsel om plassene på fredagskvelden, men på et langbord rett foran scenen er det fullt. Tydeligvis av en gjeng som har stor sans for ballroom-musikk, The Rat Pack og ikke minst Frank Sinatra.
De er i høyeste grad med, og dialogen med Ellis er god. Han synger gjerne på oppfordring, og oppfordringer får han. Og de er selvfølgelig de første til å “sprette” dansegulvet.
Her stiller han med minianlegg, det vil si en CD med musikk, men i større sammenhenger synger ofte han med fullt storband.
“Fly me to the moon” og “Strangers in the night” er kjente Sinatra-klassikere som tolkes, og langbordet synger med.
Jeg må forlate arenaen i pausen, men det vil slett ikke forundre meg om de som blir igjen får med seg både “New York” og “My way” på veien hjem.
