SAND GÅRD: I det gamle bryggerhuset til høyre, bygget i 1740, er det nå bakeri og kafé.
Sand gård
Da Arve Mørch overtok slektsgården Sand på midten av 1990-tallet valgte han å satse på gårdsturisme. Med rundt 40 000 besøkende i fjor har han neppe angret på det.
GRANDIOS PIZZA: Petru Ciubrei (t.h.) byr på hjemmelaget pizza med tre typer fyll. Arve Mørch er glad for å kunne gi kundene dette tilbudet.
SMAKSPRØVE: Miriam og Tor Brosø lar seg ikke nøde når Mørch tilbyr rykende fersk pizza.
SPELT: - Spelt er urhveten, forteller Mørch. I bakeriet lager de speltbrød, speltmuffins, fucaccia (nede til høyre), skolebrød og boller i alle varianter.
NYKLEKKET: Å få møte daggamle kyllinger kan være en stor opplevelse for de mange barna som besøker Sand gård.
FISKEDAM: I de nedre delene av innmarka har Arve Mørch demmet opp et par tjern og satt ut fisk.
FRIVILLIG: Silje Desir Høvik Holmvik er på Sand som frivillig gårdsarbeider og hjelper til med det meste. Bestevennen Daisy Olivia (2,5) er selvsagt med.
Når du tar hovedveien fra Klokkarstua mot Tofte og første avkjøring til Holmsbu, så er et skilt ved veien noe av det første du møter. Det forteller om åpen gårdsbutikk og servering av så vel frokost som lunsj og middag.
Da jeg overtok gården var det ikke så mange dyr her, de fleste forsvant på 1970-tallet, forteller Mørch.
Han er ikke helt sikker på om det var hans forfedre som anla gårdsdriften, men han mener å vite at gården har vært i slektens eie siden en gang på 1700-tallet. Bryggerhuset og den gamle gårdsbygningen er fra 1740, og en ny gårdsbygning ble bygd inntil den gamle rundt 1846.
Fucaccia og pizza
I bryggerhuset er det nå kafé og bakeri. Her lager de sitt eget speltbrød, speltmuffins, skolebrød og boller i alle varianter.
Bakeren Petru Ciubrei og konditorkona Irina er fra Moldova. De begynte på gården høsten 2008 og bidrar med eksotiske innslag blant urnorske matvarer. Blant deres spesialiteter er fucaccia, et flatt brød bakt med friske urter og forskjellig fyll.
Med Petru kom også pizzaen til gårds. Eller rettere sagt, nå hadde Mørch mannskap nok til å kunne tilby nok et produkt. Petru kommer ut med en pizza med tre typer fyll, og den er så røslig at den nesten ikke får plass i en standard pizzaeske.
- Man kan bestille inntil fire typer fyll på samme pizza, og det er faktisk mange som ringer fra Asker og Oslo og bestiller en de skal hente på vei til hytta, forteller Mørch med dårlig skjult stolthet.
Han byr rundhåndet på pizza til dem som kommer innom, og "gamlelensmann" i Hurum, Tor Brosø, lar seg ikke be to ganger. Men han forsikrer fru Miriam om at han skal spare plass til linsesuppa som venter hjemme.
Rømmegrøt
På låven har Mørch innredet selskapslokale. Der kan han holde lukkede selskaper for inntil hundre gjester, og det har etter hvert blitt mange julebord, firmafester og andre selskapeligheter på låven.
Så nå har Mørch forsterket den gamle låvebroen, lagt varmekabler og belagt det hele med brostein.
Skiltet uti veien reklamerer som nevnt med måltider for hele dagen, og spørsmål om rømmegrøten er nærliggende. Mange har måttet dra med uforrettet sak flere ganger de siste årene fordi de ikke har hatt folk nok til å lage og servere rømmegrøt.
- Rømmegrøten er på plass igjen fra i sommer av, forsikrer Mørch.
Satser på barn
Arve Mørch satser på barn og unge. Det er til enhver tid mellom 10 og 15 dyreslag med hår eller fjær på gården, og det er selvfølgelig spennende for unger. Bare det å få klappe daggamle kyllinger og geitekillinger kan være stort for noen hver.
I tråd med satsingen på barn har han installert flere lekeapparater, og mer kommer.
- Vi planlegger å utvide et opplevelsessenter for barn og unge, med stier, lekeapparater og lavvo, forteller han og peker oppover i lia til høyre for avdelingen "Her er dyrene våre"
Midt i nevnte avdeling står en diger treskulptur som utvilsomt forestiller en hane.
- Sætrekunstneren John Paul Bould ville sette den opp i forbindelse med et kunstprosjekt, og da forlangte jeg at den måtte ha gjenvinningsverdi som lekeapparat, sier Mørch.
Og slik er det blitt. Gjennom et hull i buken kan unga klatre inn, og de kan titte ut gjennom et gammelt 2CV-vindu på den ene siden. Og drar de i et tau, flakser den med vingene.
- Unga koser seg her, og det er stadig flere barnehager som kommer innom, kan Mørch fortelle.
Litt gård, også
- Men lever de så bare av de besøkende?
- Nei, vi må ha en viss gårdsdrift ved siden av gårdsturismen, sier Mørch. I tillegg til varer til eget forbruk leverer de blant annet økologiske egg til Sandvika Storsenter og flere øko-butikker i Oslo, og de selger litt ved.
- Etterspørselen er større enn vi greier å etterkomme, betror han oss.
På vei nedover mot gårdens nedre deler passerer vi Lotta, ei tre og et halvt år gammel storvokst grisepurke. Hu purker, bokstavelig talt, så lang hu er i innhegningen sin, sliten og fornøyd etter å ha hilst på en hel barnehage fra Spikkestad.
Vegg i vegg med Lotta dyrker Hadrian Kung økologiske grønnsaker. Via gården leveres de til økologiske butikker eller selges i gårdsbutikken.
I de nedre delene av innmarka har Mørch demmet opp et par vann og satt ut fisk. Han har store planer for dette området også, men som han sier, man må ta litt av gangen.
