Selv om det er over 45 år siden Holm sist var i Sætre, vekket det sterke følelser da han besøkte stedet sist uke. Som en del av romanifolket, har han vært trakassert og mishandlet store deler av livet. Minnene fra Sætre skole henger fortsatt sterkt igjen hos 60-åringen. Her ble han misbrukt både seksuelt, fysisk og psykisk, og det har satt sine spor. På skolen ble han i tillegg skjelt ut av lærere og fortalt at han ikke hadde noen framtid som menneske.

- Jeg ble fortalt at jeg ikke trengte noe undervisning siden jeg skulle bli fengselsfugl, sier en beveget Holm.
Lærerne fikk rett og Holm har til sammen vært 11 år i fengsel. Alt startet med da han som 12-åring ble brutalt dratt ut av hjemmet mens moren sto igjen. I påskudd av at han skulle på sommerleier, ble han kjørt vekk av lensmann og barnevernet. Men sannheten var en helt annen, og det har merket ham for livet.

Utskjelt

- Jeg sto i underbuksa når lensmann og en fra barnevernet kom på døra. Jeg var bare 12 år da de kjørte meg til en gård i Minnesund. Det var ikke noen feriekoloni, men en slaveleier. Jeg var først alene, men senere kom det fem til som var i samme situasjon som meg. Det var et sant helvete, sier Holm.

Her ble han satt til å arbeide på gården under kummerlige forhold. Om vinteren var det så kaldt at han holdt på å stryke med, og ofte kunne det gå flere dager uten at han fikk mat.

- Jeg ble utskjelt av kona på gården, og broren hennes var satan selv. Mannen var heldigvis verdens snilleste, men det var de to andre som styrte. Om vinteren var det utrolig kaldt. Gården hadde til alt hell en gammel elghund som la seg ned ved føttene mine. Den reddet meg fra å fryse i hjel, sier Holm.

- Sett mye fælt

Etter tre år på gården ble han kjørt til Oslo, og dumpet av på gata uten noe som helst av verdi. Holm havnet fort på skråplanet med drikking og stjeling, og han så flere av sine venner ta sitt eget liv og bli drept.

- Jeg har sett utrolig mye fælt både i det miljøet jeg vokste opp i, og i fengselet. Det hender jeg våkner opp om natta av at jeg har sparket hull i veggen eller gulvet. Dette er noe jeg må leve med resten av livet, sier Holm.

Han føler seg heldig som har klart å komme seg igjennom det verste. I dag har han to barn som klarer seg bra, og han har laget en egen stiftelse for romanifolket.

Trakassert

De senere årene har han også fått kontakt med flere av de sju søsknene han har, og alle har vært igjennom noe tilsvarende som ham selv.

- Jeg fant igjen en bror på midten av 70-tallet. Han ble «kidnappet» som nyfødt, og jeg har en annen som ble tatt når hun var 1 år. Henne så jeg for første gang i fjor, da vi feiret hennes 70-års dag. En annen av mine søsken ble sterilisert, sexmisbrukt og herjet med. Alle av oss har opplevd å bli trakassert og misbrukt, sier Holm.

Stor planer for pengene

Han er opptatt av at de som har fått livene sine ødelagt får en kompensasjon, og en unnskyldning. Det er takket være Holm at Hurum nå har åpnet for å kompensere tidligere barnevernsbarn, men han synes en halv million kroner er altfor lite.

- Tenk alt det disse barna har vært igjennom. Det var veldig mange romanifolk ute på Hurum når jeg vokste opp, så mitt tilfelle er ikke unikt. Jeg har rettet et krav på 1,3 millioner kroner, noe som jeg synes er et lav beløp, uttaler Holm.

Om kommunen ikke går med på kravet, er han innstilt på å ta saken helt til retten. For han har store planer for pengene.
- Foreldre som er enslige med barn, har ikke noen forening de kan støtte seg på. Jeg har lyst til å hjelpe dem, samtidig som jeg har barn som lider under det jeg har vært igjennom. Jeg tror ikke kommunen er interessert i å la det gå så langt, så jeg har tro på at vi kommer til enighet, sier Holm.

Enige om erstatning

Politikerne i Hurum ønsker å gi en uforbeholden unnskyldning til barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep i perioden 1945 til 1980. Kommunestyret har vedtatt å gi inntil 500 000 kroner for hver søker. Men Geir Stave (V) synes fristen for å søke er for kort.

- Vi kan ikke gjøre dette ugjort, men vi kan sørge for at de får en kompensasjon og en unnskyldning. Jeg synes likevel at fristen som er satt til et halvt år er for kort, og foreslår at vi øker denne til to år. Vi bør gi de det gjelder en sjanse til å søke, sier Stave.
Dette var også noe et samlet kommunestyre ville gå inn for, og det vil bli kjørt to utbetalingsrunder i løpet av de to årene.