Fast håndtrykk og god hukommelse

Hun ble født i Sætre 20. januar 1912, har fått med seg to verdenskriger og Norge i medgang og motgang under tre konger og et utall statsministre.

De siste 11 årene har hun bodd på Klokkarstua helsetun, og der trives hun godt. Hun er glad i å prate med folk, og tar ofte en runde rundt i gangene med rullestolen når hun ikke snakker med venner eller familie på telefonen.

– Jeg bodde i underetasjen hos den ene datteren min i 25 år, men jeg begynte å se så dårlig, så da prøvde jeg få plass på «hjemmet». Når vi begynner å bli skrøpelige, skal vi ikke behøve å være en byrde for våre nærmeste, sier hun bestemt.

Mistet moren tidlig

Sent på høsten 1912 døde moren av tuberkulose. Da var Rebekka ti måneder gammel.

– Far og to eldre søsken flyttet til Drøbak, men jeg ble igjen hos en tante i Sætre. Faren min giftet seg igjen, og jeg fikk ni halvsøsken. Min tante ble min mor, og hos henne hadde jeg en flott barndom i Sætre, forteller hun.

Hun sluttet skolen da hun var 15 år, men det var ikke var lett å få arbeid. Hun prøvde seg i en huspost i Oslo, men det var dårlig lønn og lite fri, så moren ville ha henne hjem igjen.

Eksplosiv jobb

Etter hvert giftet hun seg med Vilhelm Hansen fra Åros, og da hun var 50 år begynte hun på Dyno fabrikker.

– Der jobbet jeg først med TNT og laget håndgranater, men senere drev jeg med emballasje, sier hun.

Hun ble enke da hun var 60, og da sluttet hun også å jobbe.

– Så lang arbeidserfaring kan du ikke skryte på deg?

– Nei, det kan jeg ikke, men jeg har jo hatt mange interesser. Jeg drev med litt håndarbeid for å spe på familieøkonomien, men jeg er jo minstepensjonist. Likevel driver de og trekker meg skatt, så i dag måtte jeg ringe skattekontoret for å få orden på det, ler hun.

Gir pengene til barn

Sang og musikk har hun alltid vært interessert i, og har vært aktiv i Salem-menigheten i Åros hele livet.

– Fra jeg var 20 til jeg var over 70 var jeg med i koret og musikken i Salem, og jeg er fort-satt aktiv i menigheten og Søstermisjonen, forteller hun.

På selve dagen samles noen venner og nærmeste familie på helsetunet til kaker og kaffe, og dit kommer også ordfører Monica Vee Bratlie for å hilse på.

– Selve festen er i Salem lørdag. Da kommer det 100 gjester fra fjern og nær, til og med en niese fra Canada, forteller hun.

Hun håper å få mye kontanter i gave, for de skal hun gi til det arbeidet Halvor Hasseløy driver for barn i Ukraina.

– Jeg ga pengene til arbeid for barn også da jeg fylte 90. Jeg har jo alt jeg trenger, og da er det bedre å gi dem til noen som virkelig har behov for dem, sier jubilanten.