PÅ GRUNNA: Stillehavsøsters har lite å gjøre i norske farvann, og delikatessen som befinner seg på grunt vann rundt Håøya, Nesset og Sandspollen kan høstes og spises i størst mulig antall. - At de blir spist er den enkleste måten å bli kvitt dem på, men de bør varmebehandles, sier forsker Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet.
Fremmed, uønsket delikatesse
På Håøya, Sandspollen og Nesset skjuler det seg en fremmedartet, men høyst uønsket delikatesse i norske farvann.
SKARP I KANTENE: Stillehavsøstersen har inntatt Hurum, og er lett å skille fra norsk flatøsters på grunn av skarpe kanter og farge i skallet.
Med havstrømmene har østers fra Stillehavet funnet sin vei til Hurumlandet via oppdrett i Holland på 1960-tallet.
- Før 2008 har vi bare melding om to villforekomster av stillehavsøsters. Så viser det seg altså at vi finner mer enn hundre lokaliteter på bare to år. Utenfor Tjøme fant vi en bestand på mer enn 500 østers og minst tre generasjoner.
I Oslofjorden er bestanden størst på Drøbaksiden, men vi kjenner til de tre forekomstene utenfor Sætre. De er ikke spesielt store, men vi vil gjerne at bestanden holdes nede, sier forsker Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet.
Hvor stor utbredelse østersen har langs norskekysten skal kartlegges videre, men av økonomiske årsaker blir det neppe før til neste år.
- Enn så lenge er ikke bestanden kritisk. Vi finner rundt fem østers per kvadratmeter i Hurum. I Holland hvor problemet er stort, finnes det nærmere 1000 individer per kvadratmeter, forteller forskeren som tror stillehavsøstersen er kommet for å bli.
Stillehavsøstersen ble opprinnelig importert til Holland for oppdrett, og via vannveien har den sakte, men sikkert spredd seg. Bodvin tviler på at bestanden i Oslofjorden er et resultat av oppdrettsforsøk lokalt.
Spis dem
Til tross for at østers regnes som en delikatesse er den en uønsket art som truer annet dyreliv i sjøen. Stillehavsøsters er svartelistet i Norge.
Forskerne ved Havforskningsinstituttet beste tips for å redusere antallet er at folk spiser dem.
- Stillehavsøstersen kan gjerne spises, men den bør dampes eller varmebehandles først. Østersen vokser på grunt vann og er mer utsatt for bakterier og virus enn blåskjell derfor bør de varmes. Rådet er å følge blåskjellvarslene. Kan du spise blåskjell, kan du spise østers også, sier Bodvin.
September er riktignok ikke den beste tida for å sanke østers, men fra november og fram mot neste sommer blir den bare bedre og bedre.
- På våren er skjellene på sitt beste, faste og fine, sier Bodvin.
Litt ned
Riktignok har en kald vinter redusert antall Stillehavsøsters, men Bodvin antar det vil ta seg opp igjen i løpet av få år.
Det er spesielt blåskjell som er utsatt for østersens etablering langs fjorden.
Østersrevene setter seg gjerne over blåskjellene og kveler dem.
- Dette er ofte områder av stor betydning for vadefugl/trekkfugl, og endringen kan få en vesentlig effekt på fuglelivet. Fuglene klarer i liten grad å nyttiggjøre seg østersen. Skallet er som betong, skriver Bodvin i en nyhetsartikkel .
- I tillegg kan de bli en smertefull opplevelse for små barneføtter som tråkker i vannkanten. Skallene er skarpe, og er det mye østers kan badesko være en fordel, sier han.
Han viser til fritidsområder langs svenskkysten hvor det faktisk er blitt påbudt å bruke badesko på grunn av sylskarpe østersskjell.
