Klimaløsning kan ligge i Hurum

Hurum kommune ga grønt lys for prosjektet allerede i juni 2008, men prosjektet startet først opp i desember i fjor. I disse dager jobber SINTEF med grunnundersøkelser, og dersom resultatene blir suksessfulle, vil neste fase bli å pumpe 200 tonn karbondioksid CO2 ned i bakken. Sjefsforsker Erik Lindeberg ved SINTEF Petroleumsforskning, er svært spent nå som prosjektet er godt i gang.

- Vi har holdt på i mange år med dette prosjektet, og det har tatt tid å få til finansieringen. Dette er et nokså unikt prosjekt i forhold til hvordan karbondioksid oppfører seg i undergrunnen. Hurum har vært en av tre aktuelle områder å teste ut dette på, ettersom grunnforholdene her tilnærmet likt det vi vil finne i havet, sier Lindeberg.

Svelvikryggen skal ifølge Lindeberg være fra slutten istiden, og er mellom 10- og 12 000 år gammel.

Internasjonal interesse

Prosjektet har en kostnadsramme på 100 millioner kroner og en varighet på tre år. Ifølge sjefsforskeren skal de borre en nærmere 400 meter dyp brønn. Dersom grunnen viser seg å være egnet, vil man om rundt et års tid starte injiseringen av karbondioksid.

Prosjektet i Hurum har vekket internasjonal interesse, og SINTEF har fått med seg franske og engelske forskere. Ifølge sjefsforskeren kan CO2-lagring i undergrunnen bli en av de viktigste løsningene for å redusere utslippet av klimagasser i framtiden.

- Dette kan bli en viktig industri for Norge, fordi vi har store områder i berggrunnen til sjøs som kan egne seg for lagring. Slik jeg ser det er dette den eneste løsningen vi har per i dag. Vi kjenner kostnadene og har teknikken, samtidig er dette noe som kan gjøres mange steder, sier Lindeberg.

Lagrer ikke

Dersom konklusjonen blir at CO2-lagring er sikkert, ser han ikke bort fra at nesten alle utslipp fra fossil energi kan lagres i berggrunnen. Samtidig ser han at dette kan bli dyrt, og at forbrukerne må regne med å ta kostnaden.

- Vi vil være avhengig av olje og kull i minst 200 år. Og selv om det satses på miljøvennlig energi, vil det ta tid før vi kan slutte å bruke olje og kull. Det kan være vi må øke energiprisene med mellom 50 og 100 prosent for å få dette til, sier Lindeberg.

Sjefsforskeren er opptatt av å poengtere at det ikke skal lagres karbondioksid, og at denne heller ikke vil utgjøre noen fare for lokalbefolkningen.

- Karbondioksidet vi benytter er av samme kvalitet som den som brukes i matvareindustrien. Det vil si det du finner i mineralvann- og bryggeriindustrien. Denne gassen finnes i den luften vi puster inn og hele tiden, og er helt ufarlig i moderate konsentrasjoner, sier Lindeberg.

Åpen dialog

Han mener Svelvikryggen ikke er egne for permanent lagring av store mengder CO2. Denne sandryggen kan imidlertid vise seg å være egnet som et laboratorium for å studere de metodene som brukes for å overvåke hvordan CO-2 beveger seg etter at den er injisert.

- Vi kommer til å overvåke hele prosessen med seismiske metoder og med sensorer fra bunnen av brønnen og helt opp til overflaten. Faktisk er en del av prosjektet å kartlegge lekkasjer på overflaten, og vi har et eget team som vil måle CO2-konsentrasjonen på overflaten, uttaler Lindeberg.

Han er opptatt av å holde en så åpen dialog med lokalsamfunnet, og de har allerede avholdt to informasjonsmøter for å informere beboerne på Verket.

- Vi har hatt to åpne folkemøter for innbyggere på Verket i Hurum kommune der vi har informert om de planlagte forsøkene. Vi ser det som svært viktig å ha en løpende kommunikasjon med folket både på Hurum og i Svelvik gjennom hele prosjektet.

- Viktig for Hurum

Ordfører Anne-Hilde Rese mener prosjektet er viktig for Hurum, og hun har registrert at arbeidene på Verket har startet opp.

- Dette er et veldig spennende prosjekt, og ekstra artig at dette skjer på Verket. Dette er helt klart med på å sette Hurum på kartet, sier Rese.

Hun sier at dette prosjektet føyer seg inn som ett av flere miljøaktiviteter i kommunen.

- Vi har nettopp åpnet opp verdens første saltkraftverk ute på Tofte, og vi har Södra Cell som produserer sin egen energi, sier Rese.
Når det gjelder sikkerheten, har hun full tiltro til at dette blir ivaretatt av SINTEF.

- Jeg stoler på de har dette prosjektet under kontroll, og at alle forsøkene blir fulgt opp, uttaler ordføreren.