HUSKER DU: Gamle dagers tidsskrifter og bruksgjenstander vekket mange minner hos Tora Solberg (foran t.v.) og Ragnhild Selvik, beboere ved Slemmestad bo- og aktivitetssenter. Her sammen med (bak f.v.) Kirsten Seyffarth fra Frivillighetssentralen, hjelpepleier Synnøve Engberg på Boas, og Grethe Utvei fra kulturenheten i Røyken.
Minnekurv til glede
Gamle gjenstander kan bringe fram både minner og en god latter. Det har både beboere og ansatte ved Slemmestad bo- og aktivitetssenter (Boas) fått erfare.
Forskning viser at personer som er rammet av en demenssykdom kan ha stor nytte av å bli minnet om «gamle dager».
I regi av Den kulturelle spaserstokken har derfor kulturavdelingen i Røyken iverksatt ulike tiltak for å friske på hukommelsen til institusjonsbeboerne. Slemmestad Boas har i den anledning nylig tatt i bruk «minnekurver».
Fem lokale foreninger, Slemmestad Sanitetsforening, Røyken Sanitetsforening, Røyken Historielag, Røyken Husflidslag og Røyken Bygdekvinnelag har bidratt til å fylle opp minnekurvene med gjenstander.
Samtaleemne
-Tanken er først og fremst å stimulere minnet til de med demens, men vi håper at alle beboerne vil ha glede av dem, forklarer Grethe Utvei fra kulturavdelingen i Røyken.
Sammen med Kirsten Seyffarth fra Frivillighetssentralen kom hun mandag på besøk til Slemmestad Boas med to slike minnekurver. De inneholder et mangfold av antikviteter, alt fra gorojern til ukeblad anno 1938.
- Både ansatte, pårørende og frivillige kan bruke disse gjenstandene som utgangspunkt til samtaler med beboerne, mener Seyffarth.
Festlige minner
- Uffa meg, alt sånt gammalt skit heiv vi, utbryter beboer Ragnhild Selvik (90) til latter fra de tilstedeværende.
Opp av kurven trekker hun en gammel stoppesopp, og en kjøkkentrakt i emaljert sink.
Men når hun får øye på en antikvarisk krølltang, dukker hyggeligere minner opp. Den pensjonerte frisøren minnes en lang karriere hun startet som femtenåring.
- En sånn en har jeg brukt, nikker Tora Solberg (89), og peker på et fingerbøl.
I løpet av et langt liv har hun brodert et stort antall bunader.
I en gammel bok utgitt av Røyken Historielag, kjenner Selvik igjen et bilde fra brygga i Nærsnes, den gang det var ferjeforbindelse til Oslo.
- Mannen min, som var fra Nærsnes, fortalte at han og kompisene som gutter pleide å sette seg under brygga når båten la til kai. Da kunne se rett opp i skjørtene på damene, ler nittiåringen hjertelig.
