Røyken på topp i omsorg

Avisen Kommunal Rapport lanserer denne uka Kommunebarometeret, som er en sammenlikning av kommunene basert på noen få, sentrale nøkkeltall. Hensikten er å gi innbyggere og politikere et lettfattelig inntrykk av hvordan kommunen driver.

- Dette er virkelig gledelig, sier ordfører Rune Kjølstad i en kommentar.

Han synes det er fint at det framkommer så tydelig at det er godt å bli gammel i Røyken.

Hovedkonklusjonen i det nye Kommunebarometeret til Kommunal Rapport er at de rikeste kommunene ikke klarer å drive eldreomsorg bedre enn de fattige.

- Av de 30 kommunene som kommer best ut, har halvparten lavere disponible inntekter enn gjennomsnittet. Det viser at kommunenes inntektsnivå ikke garanterer god drift innen pleie og omsorg, legger Kjølstad til.

Toppkarakter

Kommunebarometeret trekker ut noen få data fra kommunene, og viser hvordan hver enkelt kommune presterer i forhold til andre. Røyken havner på 7. plass av landets kommuner med en snittkarakter på 4,2, der seks er toppkarakter.

Røyken fikk toppkarakter i tre av de åtte områdene, og kom dermed best ut når det gjelder fagutdannet personell, utgifter til hjemmetjenester og andelen korttidsplasser i kommunen. I noen kommuner har over 90 prosent av de ansatte fagutdanning - i andre er andelen så vidt over 50 prosent.

Lite tid

Røyken fikk nest høyeste poengsum når det gjelder antall timer til bistand i hjemmet og antall heldøgnsplasser i forhold til innbyggere over 80 år. Utgiftene Røyken har per institusjonsplass ligger midt på treet, mens kommunen kom dårligst ut på lege, fysioterapeut og sykehjem, samt andel av budsjettet som brukes til aktivisering.

Beboere på sykehjem i de dårligste kommunene har under et kvarter i uka med legetjenester og fysioterapi til sammen. De beste tilbyr minst en time mer. På dette feltet kom altså Røyken ganske dårlig ut.

I tillegg har pleie- og omsorgstjenesten i Røyken gjennomført brukerundersøkelse, noe som også er et pluss i målingen.

Stor forskjell

Tallene viser at det er enorm forskjell på kostnadene i norske sykehjem, målt per beboer. De dyreste driver for over 1,1 million kroner per plass, mens de rimeligste alle holder seg under 650.000 kroner.

I hjemmetjenesten er kostnadsforskjellene enda større. De rimeligste kommunene er mer enn tre ganger billigere enn de dyreste. Kostnadene til aktivisering varierer voldsomt, fra nesten ingenting til over 10 prosent av hele pleie- og omsorgsbudsjettet.

Seniorforsker Bård Paulsen ved SINTEF sier på generelt grunnlag at variasjonen mellom kommunene er veldig stor. Det er også vanskelig å sette likhetstegn mellom pengebruk og kvalitet.

- Det er få enkle svar. De som bruker mest penger tilbyr i alle fall større volum. Men vi har ikke særlig omforente normtall for omsorgstjenesten. Hvor grensene for god og dårlig kvalitet ligger, er vanskelig å si, sier han.

Paulsen peker på at mulighetene for å sammenlikne kommunene ved hjelp av statistikk, ikke har vært særlig gode i omsorgstjenestene.

- Helsetilsynet har tidligere slått fast at vi har uakseptabelt stor variasjon. Samtidig ville jeg blitt veldig overrasket hvis bildet var helt enhetlig. Kommunene er forskjellige, sier Paulsen.