Sementhølet har håp

- Med en så sterk identitet som Slemmestad har, vil jeg si at stedet definitivt har et godt grunnlag, sier arkitektstudent Agnete Syrtveit.
Det er fabrikkidentiteten som er sementert inn i sjela til Slemmestad som de tre arkitektene har prøvd å forsterke.
- Oppgaven vår er veldig ekstrem, og vi satser friskt på at sterke kommersielle krefter kommer på banen for å gjennomføre prosjektet, sier Syrtveit offensivt.
Prosjektet består av å foreslå en forandring av et knutepunkt, basert på en miljøvennlig tanke.
De tre studentene fikk utdelt Slemmestad som sitt knutepunkt, og har med sine planer forsøkt å lansere hurtigbåten som beste transportmiddel.
- Vi har tenkt heller båt enn bil, og spurt oss selv om hva som må til for at båten skal lønne seg, sier Syrtveit.

Verdiskapning

Studentene mener at gjennom flere kommersielle funksjoner i sentrum vil verdiskapningen i Slemmestad øke, og nye arbeidsplasser skapes.
- Dette fører igjen til skattekroner og en sterkere kommune med ressurser til en sterkere kommune med ressurser til å gjøre Slemmestad til et attraktivt bosted gjennom flere kulturtilbud og bedre velferd, sier Syrtveit.
Hun har sett på kommunens planer om stedet, og synes de er litt idealistiske og naive.- Vi er enige i mye av det kommunen selv peker på i Slemmestad, men vi tror ikke kultur alene vil kunne trekke folk til Slemmestad. Vi må inn med markedskreftene. For å få til det må vi ha noe som trigger. Derfor flytter vi altså hurtigbåtterminalen til et nytt storkompleks som kombinerer ulike merkantile virksomheter med persontrafikk og reisesenter, fastslår arkitektstudenten.
Hun mener aktører som Hennes og Mauritz må på banen.
- Lett tilgjengelighet til alle funksjoner er stikkordet. Og Rortunet legges selvsagt ned. Det ligger altfor langt fra sjøen, poengterer Syrtveit.

Siloene står høyt

Som en del av oppgaven har studentene laget en utfyllende hjemmeside som presenterer prosjektet.
Her finnes illustrasjoner og utdypende forklaringer om hva som er tenkt.
- Vi har prøvd å utnytte det som er der fra før, forklarer Syrtveit.
Hun synes Slemmestad har et karakteristisk landskap, og sier de har brukt siloene for det det er verdt. Dette kommer tydelig fram av illustrasjonene; de grå, massive sementtårnene ruver i kjent stil over stedet, akkurat som de gjør i dag.
- Fabrikkruinene må integreres i helheten, sier Syrtveit.
I prosjektet er fabrikkimaget godt ivaretatt, selv om stedet generellt sett har fått en real ansiktsløftning, nesten til det ugjenkjennelige.

Ekstrem satsing

- Vi har tatt veldig hardt i, og ganget befolkningstallet med ti. Vi regner med en kraftig vekst fram til 2050, sier Syrtveit.
Med 30000 innbyggere stilles det nye krav til både infrastruktur og fasiliteter, noe Syrtveit forsikrer de har tatt høyde for i oppgaven.
- Hurtigbåten lanserer vi som redningen for det økte transportbehovet, sier hun.
Arkitekttrioen var i Slemmestad kun én dag tidligere i høst, for å inspisere forholdene.
- Vi skulle hatt mer tid, men vi fikk allikevel sanket inn en del impulser og idéer, sier Syrtveit.
Hun tror kulturlivet vil komme av seg selv i kjølvannet av et nyoppusset sentrum, men påpeker samtidig at kulturperler som geologi- og historisk museum fortjener en bedre innpakning enn de har i dag.
- Med en så unik identitet er det absolutt håp for stedet, selv om det i dag framstår som noe dødt. Under prosessen har jeg faktisk fått lyst til å flytte dit, sier Syrtveit.

Peter Frisk
peter.frisk@rha.no